I dag snakket jeg til skolelærere på Universitetet i Oslos «Faglig-pedagogisk dag». Tittelen på forelesningen var «Medier som software: Hva kan medievitenskapen lære av Software Studies»
Software studies er et nytt studieområde i emning, og det jeg snakket om var basert på følgende bøker:
- Barry, David. The Philosophy of Software: Code and Mediation in the Digital Age. London: Palgrave, 2011.
- Bucher, Taina. Programmed Sociality. Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo 2012.
- Fuller, Matthew (red.). Software Studies: A Lexicon. Cambridge, Mass: MIT Press, 2008.
- Fuller, Matthew. Media Ecologies, materialist energies in art and technoculture. Cambridge: MIT Press, 2005
- Chun, Wendy. Programmed visions: Sofware and Memory. Cambridge, Mass: MIT Press, 2011.
- Manovich, Lev. Software Takes Command. Cambridge, Mass: MIT Press, 2013.
Disse forfatterne tar utgångspunkt i at datamaskiner er overalt i samfunnet, og disse styres av dataprogrammer (software).
Software er et uklart begrep, ser man nøye etter finner man som regel at det som én programmerer regner som hardware, også er programmert, og følgelig inneholder software.
Software studies benytter særlig tre tilganger til å studere software:
- Studier av datamaskinens historie, særlig pionértiden på 1940,–50 og –60-tallet. (Manovich, Chun)
- Studier av programkode (Barry, Fuller, Manovich)
- Studier av programmenes virkning, inkludert deduksjon av hvordan algoritmene fungerer (backwards engineering) (Bucher, Manovich
Datamediene utfordrer vår oppfatning av hva et medium er. Lev Manovich har foreslått å definere et medium som en datastruktur koblet med algoritmer for å skape, forandre, og distribuere dataene. Noen av funksjonene i algoritmene vil være felles for mange medier (slik som «klipp ut», «lim inn», eller «bruk filter»), andre er unike for et medium.
Av dette følger det at det i en digital verden ikke er noen få medier med unike særtrekk, men en økologi av mange medier, der mange medier (mange “arter” om vi forfølger analogien til økologi) deler mange særtrekk, men hvert medium også har noen unike trekk.
Når vi ser hvordan algoritmer hos Google, YouTube, Facebook eller Netflix sorterer og filtrerer hva hver enkelt bruker får presentert, blir det klart at en kritisk medievitenskap bør undersøke hvilken ideologi som er kodet i programvare.