Retorikk: Læren om overbevisende tale

Av Anders Fagerjord. Første gang publisert i Helen Uri (red.): Nesten alt du trenger å vite om norsk (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2005).

Når man hører representanter for politikk og næringsliv uttale seg nå for tiden, kan det virke som om hva man sier, er minst like viktig som hva man gjør. Mediene har stor plass i våre liv, og man snakker om «informasjonssamfunnet» og «mediesamfunnet».

Mange spør i dag hvor de kan lære mer om det å uttrykke seg, og finner et gammelt svar: retorikken. Retorikk er en 2500 år gammel tradisjon, en lære om hvordan man utformer en tale eller en tekst så den overbeviser og behager sitt publikum. For hundre år siden var retorikken utskjelt og nesten helt glemt, i våre dager forskes og undervises det i retorikk ved de fleste universiteter.

Retorikk er et perspektiv der språkbruken ikke sees på som nøytral, men tvert om avgjørende for virkningen på den som hører på. For dem som studerer kommunikasjon, er det et fruktbart utgangspunkt. Filosofer er også opptatt av retorikk. «Den språklige vending» i vitenskapen er en erkjennelse av at ingenting kan forstås og diskuteres uten språk, selv matematikken er kun et språk som ikke kan bevise sin egen sannhet. Å argumentere med sannsynlighet er i dag regnet som vitenskapelig. Retorikken er en av vestens eldste vitenskapelige tradisjoner, men fremstår i dag som en av de mest moderne.

Retorikkens historie

Den vestlige retoriske tradisjonen begynner i antikkens Hellas, hvor demokratisk styreform og rettssaker med folkejury gjorde det nødvendig å kunne tale for å oppnå makt. Platon var motstander av retorikk som søkte overtalelse i stedet for sannhet, men Aristoteles mente retorikken var nødvendig, og skrev Retorikken, den mest innflytelsesrike studien av faget.

Romerne satte også talekunsten høyt, og retorikk var en sentral del av en romersk borgers utdannelse. Lærebøkene til Cicero og Quintillian utgjør sammen med Aristoteles’ de mest kjente antikke verkene om retorikk.

I middelalderen fortsetter retorikk å være sentral i utdannelsen, og flere retorikere tilpasser retorikken til en ny tid. Mest kjent er Augustin, som omskrev retorikken til en kristen lære for prekener og teologisk debatt, og dermed videreførte tradisjonen i det kristne Europa.

Logikk og argumentasjon var viktige deler av retorikken fram til renessansen. Da skilles disse delene ut, og retorikken blir et fag om veltalenhet og utsmykning av språket. Stilen det ble undervist i, virket stadig mer oppstyltet og gammeldags, og uttrykk som bare retorikk og tom retorikk viser at retorikk til slutt ble et negativt ladet ord. I det 20. århundre våknet så en ny interesse for kommunikasjon og argumentasjon. Retorikken ble gjenoppdaget og modernisert i nyretorikken, en retning innen språk- og vitenskapsfilosofi.

Opprinnelig var retorikk en lære om noen få muntlige talesjangre, men lærde i retorikk brukte teknikkene også i andre sjangre, skriftlige som muntlige. I dag finner de fleste det naturlig å snakke om retorikk i enhver form for kommunikasjon, også i bilder og fjernsyn. Her skal vi imidlertid begrense oss til den klassiske formen for retorikk.

Bevismidlene

Taleren har tre måter å overbevise på:

  1. Ethos: Å overbevise i kraft av sin person og sitt omdømme.
  2. Logos: Å argumentere logisk eller sannsynlig.
  3. Pathos: Å sette tilhørernes følelser i sving, og vekke sympati for sin sak og motvilje mot motparten.

Følsomhet for situasjonen og publikum er viktig, ingen tale fungerer i enhver situasjon. Er ikke publikum enig i talerens utgangspunkt, vil de ikke følge argumentasjonen videre.

Arbeidet med en tale har fem faser:

Inventio

Mulige argumenter mønstres og vurderes i forhold til situasjonen og publikum. Til hjelp har retorikken topikker, sjekklister over ofte brukte momenter, slik journalister i dag lærer at en artikkel skal inneholde hva, når, hvem, hvordan, hvorfor og hvilke følger det fikk. Tilsvarende (og mye lengre) lister har blitt laget for fag som jus, politikk og teologi gjennom tidene. Egne retoriske topikker finnes også, uavhengig av stoffområde. Aristoteles setter f.eks. opp tre mulige slags argumenter: Er dette mulig eller umulig? Har dette skjedd, og vil det skje? Hvor stort og hvor viktig er det? Retoriske argumenter er oftest enthymemer, logiske slutninger som er ufullstendige, enten fordi utgangspunktet bare er sannsynlig og ikke er en ugjendrivelig sannhet, eller fordi et ledd i argumentasjonen er underforstått.

Dispositio

Rekkefølgen bestemmes. En vanlig rekkefølge (blant flere) er å åpne (expositio) med en følelsesladet appell for å vinne publikum. Så følger en gjennomgang av saken (narratio), deretter argumentasjonen (argumentatio), før oppsummering og en avslutning som vekker sterke følelser (peroratio).

Elocutio

Talen skrives, og ordvalget er svært viktig. Er en selvmordsbomber «terrorist» eller «frihetskjemper»? Retorikk-tradisjonen omfatter lister med tusener av språklige figurer, både tankefigurer og ordfigurer.

De vanligste tankefigurer er metafor og metonymi. En metafor er et språklig bilde, hvor et ord erstattes med et annet ord fra en annen sammenheng, som når en drapsmann kalles «en drivende mine», en debatt «en duell» og kommunismen «et jernteppe». Metaforen viser at hvis man sammenligner det som diskuteres (en person) med noe annet (en mine), deler de viktige egenskaper (han vil drepe den han tilfeldigvis treffer). Sammenligningen bringer tilleggsmening og karakteristikker med seg. Metonymien er en reduksjon: Noe beskrives ved bare å nevne en del eller en egenskap: «vestens sivilisasjoner», «det rød-grønne regjeringsalternativet». Tankefigurer endrer hvordan vi oppfatter verden, og er nødvendige for at vi overhodet skal kunne tenke og uttrykke oss.

Ordfigurene er teknikker for å gi språket flyt, rytme og velklang. Her får vi bare plass til fire eksempler blant tusener (du kan finne flere i posten «Begreper i retorikk: En jukselapp«)

Retorisk spørsmål
spørsmål som taleren selv besvarer: «Hva skal vi med NATO?»
Allitterasjon
Ord med samme forbokstav: «Arbeid til alle»
Eufemisme
Et annet ord med bedre klang: «Gamlehjem» blir «eldresenter» eller «seniorbolig»
Hyperbel
Overdrivelse: «Vi skal satse to hundre prosent!»

Memoria

Utenatlæring.

Actio

Fremføring, med effektiv stemmebruk, rytme, blikkontakt og kroppsspråk.

En tanke om “Retorikk: Læren om overbevisende tale

  1. Tilbaketråkk: Begreper i retorikk: en jukselapp | Anders Fagerjord

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *