Chuns metode

Jeg leser Wendy Chuns Programmed Visions. Den er fascinerende i alle sine historiske detaljer, og skarpt analytisk. Den er forførende skrevet; Chun drar meg med gjennom vanskelige argumentative krinkelkroker, uten at jeg særlig ofte stopper og spør «hvordan havnet vi her?». Men hva er egentlig hennes metode?

Ja, jeg vet humanister visstnok ikke har noen metode. Men det tror jeg ikke på. For det første fordi humanister i aller høyeste grad gjør noe når de skriver, og da må det være mulig å formulere hva de gjør. For det andre har mange store filologer og filosofer brukt ordet metode når de beskriver sitt virke, uten å skamme seg over det.

Men Chun beskriver ikke hvordan boka hennes er blitt til. Derfor tror jeg det er bryet verdt å analysere det, ikke minst fordi dette er et viktig bidrat til Software studies, et nytt fagfelt. Vi skylder å spørre hvordan viten blir  til i dette fagfeltet.

Chun spør hvordan begrepet software så ofte kan brukes som metafor, når ikke vi vet hva software er. Så forsøker hun å finne ut hva software er, og for å gjøre det går hun historisk til verks. Hun går tilbake til de første datamaskinene, og studerer hvordan konstruktørene tenkte. Gjennom å nærlese John van Neumanns tekster, ser hun hvordan begrepet om et program ble til. Ved å studere rettsaker rundt patent på dataprogrammer viser hun hvordan software forandret karakter fra ideer til gjenstander.

Dette er interessant i seg selv, som idéhistorie. Men jeg synes Chun går lenger. I sine analyser synes jeg hun argumenterer i formen «siden software i begynnelsen ble skapt som …, så er dette også i dag kjennetegnet for software».

Jeg blir minnet om et avsnitt i Dan Browns Da Vinci-koden, der helten, som er professor i symbolers historie, påstår at når unge mennesker holder opp to fingre i v-tegn bak hodet på intetanende venner som blir fotografert, så viser de «i virkeligheten» et gammelt symbol (sumerisk? egyptisk? Jeg husker ikke.) for virilitet og fruktbarhet: Tyrens horn.

Det er selvfølgelig bare vås. Det kan være at den unge med fingrene går inn i en flere tusen år gammel tradisjon. Men han eller hun vet ikke om tyrens horn, så for ham eller henne betyr dette «jeg gjør narr av deg», og slik tolker hans eller hennes omgivelser det også.

Jeg lurer på om ikke Chun gjør samme feilslutningen. At software ble konseptualisert på en viss måte i 1950-årene betyr ikke at dette tankesettet ligger kapslet inn i begrepet som et DNA (en metafor Chun har sansen for) som aldri kan fjernes.

Når noen i dag bruker software som metafor for å forstå hjernen, kultur, ideologi eller økonomi (Chuns utgangspunkt), så er det deres egen nåtidige forståelse av software de legger til grunn. Skal vi analysere metaforen må vi undersøke denne nåtidige forståelsen. Ikke von Neumanns mening om saken for 60 år siden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *