Kategoriarkiv: Webmedier

Hva er sosiale medier

I 2006 skrev jeg en bok om Web-medier som ble gitt ut på Universitetsforlaget. Den er fortsatt i handelen, men mye er skjedd siden den ble skrevet. For eksempel finner du ikke begrepet «sosiale medier» der. For å forsøke å fylle på med litt nyere stoff har jeg skrevet en kort snutt, «hva er sosiale medier», på bokas nettsted Webmedier.no.

Tidlige e-tidsskrifter

I våre dager er nær sagt alle forskningstidsskrifter tilgjengelig digitalt. Men hvilke forskningstidsskrifter var de første som ble publisert på nettet? Og hvilke var de første som kun eksisterte på web?

Jeg har søkt en del rundt, men ikke funnet noen gode svar. Det ser ut for meg som om ting begynte å rulle mens jeg begynte å studere hovedfag og fikk min første hjemmeside, i 1995-96. Her er fire kun-på-web-tidsskrifter jeg selv vet var tidlig ute:

Oppdatering: Espen Aarseth minnet meg i kommentarene nedenfor om Postmodern Culture, som fra begynnelsen i 1990 ble publisert  som et tekstdokument (ren ASCII-kode) som kunne åpnes i et tekstbehandingsprogram. Utgavene ble sendt som vedlegg til e-post, og ved å sende e-post med koder til e-postlistetjeneren kunne lesere bestille tidligere utgaver.

Vet du om noen andre? Noen tidligere?

Web-fortellinger

Hvordan forteller man historier i multimedia på Web? Det er selvsagt ingen enkelt oppskrift på det. Her er noen interessante eksempler:

De korteste jeg vet er Frode Gryttens Twitter-meldinger

lonelygirl15 var 2000-tallets svar på brevromanen: En spennende historie fortalt som video-blogg. Spekulasjonene raste om dette var virkelighet eller fiksjon.

En annen, lignende pastisj: E.-postromanen Online Caroline.

Caroline illuderer interaksjon, det samme gjør Thamiko Thiel og Sarah Housmands installasjon Beyond Manzanar.

Bobby Rabyds Sunshine 69 er en av minst tre romaner fra 1996 som hevder å være den første romanen på Web. I Sunshine 69 kan du høre historien om en vennegjeng som dro på rockefestival i 1969, fortalt fra ulike synsvinkler, og du kan selv velge rekkefølgen på avsnittene.

Michael Joyces Twelve Blue er fra samme år.

Stuart Moulthrops Reagan Library er en fortelling om hukommelsestap. Hver gang leseren kommer tilbake til en side er den blitt lenger, ettersom fortelleren husker litt mer.

I 2000 dukket en ny sjanger opp: Flash-dokumentaren. National Geographics «The Way West» er et tidlig eksempel på en stillbildedokumentar.

Denne formen er senere utnyttet i en sjanger for undervisning og pesonlig refleksjon kalt «digital storytelling».

Facebooks «timeline» er forøvrig et forsøk på å lage det samme automatisk.

En mer utviklet og teoretisk interessant variant av dette er Greg Ulmers pedagogiske idé om en «mystory». Han har laget en om sitt eget liv; «Noon Star».

New York Times har laget en dokumentar om et snøskred som rev med seg fem frikjørere, hovedsaklig i tekst, men med imponerende mulitmedia-illustrasjoner: «Snow Fall»

Mange ønsker for tiden å fortelle historier med tall og grafikk. New York Times’ «One Race, Every Gold Medalist Ever» er et av de beste eksemplene jeg har sett.

En interessant hypertekst-variant er «strekktekst», som i denne historien: «When Multimedia Was Black & White»

Strekkfilm er en annen variant. Tor Brekke Skjøtskift laget en strekkfilm av Sherlock Holmes-novellen «Det sorte båndet». Dessverre virker den visst ikke lenger.

Jeg er usikker på om dette fortjener å bli kalt en fortelling, men jeg synes uansett den er skikkelig morsom: NSFW. A hunter shoots a bear!

Skal menyen stå på toppen eller til venstre?

Hvor skal du ha navigasjonslenkene på nettstedet ditt? Du vet, menyen over de viktigste delene av nettstedet.

Vel, det finnes en del forskning som sier at det spiller ikke noen stor rolle. Jeg ville likevel satset på å legge hovednavigasjonen på toppen, og eventuell lokalnavigasjon til venstre.

Det viktigste er likevel å designe menyen slik at den har tydelige kategorier.

Les videre

Who published my old paper?

I’ve registered for a page on Academia.edu, and accepted the site’s offer to automatically scrape the Web and create my publications list. Worked fine, I think it got most everything — but then again, I keep a complete list of publications here on my own site.

But what Academia.edu also found was a PDF file of an old chapter, published in a book in 2001. A PDF even I didn’t have. According to the link address, it’s stored on the Academia.edu servers. Who put it there?

I have the copyright to my own work, and I have never approved of this publication. Don’t get me wrong,  I think it is fine that the paper is there. I believe in open access, and I try to put all my research writings online. But Academia.edu, or any other web site, can’t just publish whatever without asking the authors.

I wonder what happened.