Lørdag 25 juli spurte NRK Dagsrevyen meg om jeg tror «sosiale medier vil ha innflytelse på stortingsvalget»:
Medieforsker Anders Fagerjord ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, tror sosiale medier er nyttige for å profilere politikeren. Å bruke Twitter kaprer nok ikke nye velgere, mener han.— Sosiale medier som Facebook, Twitter og personlige blogger kan være med på å bygge opp og forsterke det inntrykket man har av en politikers personlighet, noe som allerede er skapt.
Du kan se innslaget på NRKs nett-tv.
Når Jens Stoltenberg skriver i mikrobloggen Twitter «Er på vei til #Utøya - gleder meg til å snakke om skole og høre innlegg fra engasjerte AUFere. #auf09» (11. juli), så er det neppe egnet til å overbevise noen om å stemme på Arbeiderpartiet, men det kan inspirere et AUF-medlem til å bli enda ivrigere. Mye slikt arbeid er egenpleie av organisasjonen. Det omvender ingen, men gjør de omvendte sterkere i trua.
Twitter har bare plass til svært korte meldinger. Hva med en skikkelig blogg? Heikki Holmås (SV) er en dyktig politisk blogger. 14. juli skrev han om en bok av Per Petterson og gleden ved biblioteker. Han skriver godt, poetisk og tankevekkende, og på slutten får han inn et drypp om hva Frp mener om biblioteker, og hva bibliotekelskere bør stemme ved valget. Slike skriverier tror jeg kan være med på å få en velger til å finne et parti å stemme på. Men hvordan skal Holmås få lokket velgere til å lese sin blogg? Twitter er en mulighet. Der Stoltenbergs Twitter-meldinger er kjedelige og godt kan være skrevet av en sekretær, kan Holmås komme med en skarp observasjon, koblet med et politisk utsagn. «Sjekk selv neste gang du flyr. På flyet til Haugesund var det 90 pst menn. Jeg vil ha lyntog» (22. juni).
Nettsamfunn og blogger er tilpasset personer, og kan brukes for det Aristoteles kalte etos-argumentasjon: Å overbevise i kraft av sin personlighet. Det er denne typen argumentasjon jeg ser partiene bruker i nettsamfunnene.
I Norge mener mange det er kjølige argumenter, logos-argumentasjon, som er det riktige ved valg. Vi skal studere partienes programmer og deres handlinger i stortingssalen når vi velger parti. Det kan også nettet brukes til, men det finner vi mere av på partinettsteder som gjerne inneholder partiprogram og pressemeldinger.
Som vanlig brukte journalisten bare litt av det jeg sa. Jeg begynte med å si at jeg mener «sosiale medier» vil spille en rolle for noen grupper av velgere. For at YouTube, Facebook og Twitter skal spille en rolle i ditt valg må du lese på disse nettstedene. Vi vet at det er flest unge voksne på disse nettstedene, så dette er nok viktigst for dem som stemmer for første, andre, eller tredje gang, selv om mange i andre aldersgrupper også benytter slike nettsteder.
Journalisten spurte om ikke sosiale medier åpner for dialog. Det gjør de jo, men det krever at politikeren er villig til å svare på kommentarer og innspill. Det krever mye jobb, og jeg finner ikke mange som har tid og krefter til det.
Forresten synes jeg 'sosiale medier' er et merkelig ord. Alle medier er sosiale. Jeg tror dette er en slurvete oversettelse av Social Network Sites. Nettsamfunn er et bedre ord på norsk for steder som Twitter, Facebook, Nettby, YouTube, osv.
<< Previously in Surftrail:
En ny verdensvev?