Einar Førde døde av kreft på søndag, 61 år gammel.
Førde var kringkastingssjef da jeg jobbet i NRK fra 1993 til 1998, og han imponerte meg stort. Det er klart, jeg snakket aldri med ham, og jeg vet lite om ledelsens beslutninger i perioden, men noen episoder gjorde inntrykk likevel.
Førde førte NRK inn i konkurransen. TV 2 startet i 1992, før jeg begynte i NRK. Til gjengjeld var jeg svært involvert da P3 ble opprettet høsten 1993, som et svar på P4. "Trekanalradioen" førte til en omlegging av de to eksisterende kanalene. Jeg begynte som sendeleder i P1 og ble flyttet til P2, og fikk merke alle omleggingene i programflatene. Tor Fuglevik var hovedarkitekten bak trekanalradioen, men hele strategien om en populær almenkringkaster sto Førde ansvarlig for.
Da NRK Alltid Klassisk ble opprettet i 1995 var det igjen Fuglevik som utformet en strategi Førde godkjente. Jeg var programleder både i den første prøvesendingen på Alltid Klassisk, og under den offisielle åpningen. Jeg sto derfor utenfor studio da Førde holdt åpningstalen. En velformulert, visjonær og veltalende tale. Uten manuskript. Rett før han begynte spurte han hvor lenge han skulle snakke. Jeg husker ikke hva svaret var, men han fikk et antall minutter. To, tre eller fem, tror jeg. Han stoppet selvfølgelig på sekundet, og hadde kommet til en god avslutning. Uten manus, uten å vite på forhånd hvor lenge han skulle snakke.
Førde hadde også en fantastisk formuleringsevne. Han tok hele stemningen i NRK på pulsen i en tale på julaften et år: "Jeg har aldri vært på noen annen arbeidsplass hvor så mange klager så mye -- og ingen slutter!" Det var nok ikke bare morsomt ment, jeg opplevde en tydelig sutrekultur på Marienlyst.
Jeg kommer likevel til å huske best at jeg gikk bak ham fra kantina et par ganger, siden veien til Alltid Klassisk-studioet gikk gjennom gangen med hans kontor. Begge gangene hilste han på alle han møtte, og stoppet og vekslet et par ord med renholderen som vasket trappa. Han virket alltid som om han brydde seg om de ansatte.
Det merker også de som jobber langt fra toppledelsen. Derfor vil jeg minnes Einar Førde.
<< Previously in Surftrail:
the IKEA professor
Next: >>
future of radio